Kryptoeiendelsloven (MiCA)

Lov om kryptoeiendeler gjelder fra 1. juli 2025. Loven gjennomfører forordning (EU) 2023/1114 om markeder for kryptoeiendeler (MiCA-forordningen) i norsk rett. MiCA-forordningen fastsetter harmoniserte regler i EU/EØS for utstedelse av kryptoeiendeler og for yting av tjenester knyttet til kryptoeiendeler (kryptoeiendelstjenesteytere, også omtalt som CASP-er), i de tilfeller der slik virksomhet ikke allerede er regulert av annet finansmarkedsregelverk.

Om MiCA

MiCA-forordningen inneholder regler om utstedelse, tilbud og handel av kryptoeiendeler, ytelse av tjenester knyttet til kryptoeiendeler og forebygging av markedsmisbruk i kryptoeiendelsmarkedet. Formålet med regelverket er å sikre et velfungerende marked for kryptoeiendeler. Reglene skal blant annet fremme innovasjon, styrke investorbeskyttelse og forbrukervern, sikre markedsintegritet og bidra til finansiell stabilitet.

Forordningen gjelder i utgangspunktet for alle fysiske og juridiske personer, samt enkelte andre foretak, som er involvert i utstedelse, tilbud til offentligheten eller opptak til handel av kryptoeiendeler, eller som yter tjenester knyttet til slike kryptoeiendeler i EU/EØS.

Med kryptoeiendel menes en digital representasjon av en verdi eller en rettighet som kan overføres og oppbevares elektronisk ved bruk av desentralisert registerteknologi eller lignende teknologi.

Regelverket omfatter blant annet:

  • krav til opplysninger ved utstedelse, tilbud og handel av kryptoeiendeler
  • krav til tillatelse og tilsyn for kryptoeiendelstjenesteytere og utstedere av eiendelsbaserte token og e-pengetokens
  • regler om drift, organisering og styring hos utstedere og kryptoeiendelstjenesteytere 
    regler om beskyttelse av innehavere av kryptoeiendeler og kunder av kryptoeiendelstjenesteytere
  • tiltak for å forebygge markedsmisbruk, inkludert regler om innsidehandel, ulovlig offentliggjøring av innsideinformasjon og markedsmanipulasjon

En kort oppsummering av MiCA-forordningen finnes på EUR-Lex, den offisielle databasen for EU-lovgivning.

MiCA-forordningens hovedområder

MiCA-forordningen er delt i fem hovedområder:

  • Del II: Andre kryptoeiendeler enn eiendomsbaserte token eller e-pengetoken
  • Del III: Eiendelsbaserte token (ART)
  • Del IV: E-pengetoken (EMT)
  • Del V: Vilkår for tillatelse og drift kryptoeiendelstjenesteytere (CASP-er)
  • Del VI: Forebygging av og forbud mot markedsmisbruk i forbindelse med kryptoeiendeler 

Tillatelser og registreringer

Tillatelse til å yte kryptoeiendelstjenester

For å tilby kryptoeiendelstjenester i EØS kreves det som hovedregel tillatelse etter kryptoeiendelsforordningen. Dette gjelder for virksomheter som tilbyr tjenester som blant annet oppbevaring, handel, veksling, rådgivning eller forvaltning av kryptoeiendeler. Slike aktører kalles kryptoeiendelstjenesteytere (CASP-er) og må ha fysisk tilstedeværelse i EØS. CASP-er kan også tilby tjenester i andre EØS-land etter å ha meldt fra til tilsynsmyndigheten.

For enkelte finansforetak, som allerede har tillatelse til å yte tilsvarende tjenester, er det i stedet mulig å sende en melding (notifikasjon) til Finanstilsynet.

Mer informasjon om tillatelser og registreringer: 

Utsteder av EMTs eller ARTs

MiCA stiller krav til utstedere av e-pengetoken (EMTs) og eiendelsbaserte token (ARTs). Slike tokens omtales også som tilknyttede kryptoeiendeler ("stablecoins").

E-pengetoken er en kryptoeiendel som har en stabil verdi knyttet til én offisiell valuta. For å kunne utstede slike tokens må foretaket ha tillatelse som kredittinstitusjon eller e-pengeforetak. Eiendelsbaserte token er en kryptoeiendel som kan være knyttet til flere valutaer, eiendeler eller en kombinasjon.

Det stilles krav til blant annet kapital, styring, hvitvaskingsrutiner og utarbeidelse av white paper for både e-pengetoken og eiendelsbaserte token. I tillegg må det etableres en reserve av eiendeler som sikrer verdien av tokenene.

Mer informasjon om tillatelser og registreringer:

Oversikt over MiCA-regelverket

Bestemmelsene i MiCA-forordningen utfylles av et stort antall utfyllende/delegerte rettsakter vedtatt av Kommisjonen og retningslinjer. Disse rettsaktene omtales ofte som nivå 2- og nivå 3-regler, mens MiCA-forordningen kalles for hovedrettsakten eller nivå 1-regler. De utfyllende rettsaktene blir løpende gjennomført i norsk rett av Finanstilsynet gjennom kryptoeiendelsforskriften etter hvert som de innlemmes i EØS-avtalen.

De delegerte rettsaktene kan finnes i EUs interinstitusjonelle register over delegerte rettsakter, eller i EUR-Lex. Uoffisiell norsk oversettelse finnes i LovData. 

Oversikter over MiCA-regelverket og status på gjennomføring i norsk rett: 

Advarsler om kryptoeiendeler

Finanstilsynet understreker at det til tross for innføringen av regelverket fortsatt kan være betydelig risiko knyttet til investeringer i kryptoeiendeler, herunder risiko for tap av investert kapital. Mer informasjon: 

ESMA-register

ESMA publiserer regelmessig et ESMA-register med informasjon om:

  • White papers for kryptoeiendeler som ikke er asset-referenced tokens eller e-money tokens
  • Utstedere av asset-referenced tokens
  • Utstedere av e-money tokens
  • Kryptoeiendelstjenesteytere

ESMA-register 

Klager eller ulovlig virksomhet

Første steg er å sende inn en klage til det aktuelle selskapet. Finanstilsynet ikke er et klageorgan som avgjør konkrete tvister mellom foretak under tilsyn og deres kunder. Konkrete tvister mellom foretak og kunder behandles i utenrettslige klagenemnder der det finnes slike, og av domstolene. Informasjon om klager kan likevel være nyttig i tilsynsarbeidet. Tips om brudd på kryptoeiendelsforordningen kan sendes til: post@finanstilsynet.no.

Mer informasjon om Finanstilsynet og klageordninger:

Ressurser

Forordning (EU) 2023/1114 om markeder i kryptoeiendeler (MiCA) med tilhørende oppsummering av forordningen. Norsk uoffisiell oversettelse av forordningen finnes på LovData