Likviditetssituasjonen i norske banker per 31. desember 2025

1. Hovedinntrykk

• Norske banker hadde god tilgang til finansering gjennom 2025, på tross av geopolitisk uro. Pengemarkedsrenten og risikopåslagene sank gjennom året.
• Alle norske banker oppfylte minstekravet til LCR og NSFR ved utgangen av 2025 med god margin.
• Norske banker har en høy andel obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i sine likviditetsreserver og OMF utgjør samtidig over halvparten av bankenes markedsfinansiering. Dette utgjør en konsentrasjons- og systemrisiko. Finanstilsynet anbefaler at OMF utstedt med sikkerhet i norske boliglån ikke utgjør mer enn 50 prosent av likviditetsreserven og at foretakene sørger for geografisk diversifisering i sin eksponering i OMF.
• Årsveksten i innskudd fra personmarkedet var i overkant av 11 prosent i 2025, mens veksten i innskudd fra bedriftsmarkedet var på 3 prosent.
• Hoveddelen av bankenes markedsfinansiering har gjenstående løpetid over 1 år, men det er også en relativt stor andel som forfaller i løpet av 2026.
• Finansiering fra utlandet utgjør over 50 prosent av norske bankers markedsfinansiering

2. Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene

• På tross av geopolitisk uro hadde norske banker god tilgang til både kortsiktig og langsiktig finansiering gjennom 2025.
• Pengemarkedsrenten, målt ved 3 måneders NIBOR, var 4,22 ved utgangen av året, ned fra 4,68 i januar 2025, se figur 2.1.
• Risikopåslagene var synkende gjennom året, særlig for OMF, se figur 2.2.

Figur 2.1 Utvikling i NIBOR	Figur 2.2 Utvikling i risikopåslag, 5 års spread over 3-mnd NIBOR
Kilde:LSEG Datastream	Kilde: Nordic Bond Pricing

3. Likviditetsreserven LCR

• Alle bankene oppfylte minstekravene til likviditetsreserven, LCR¹⁾, både på totalnivå, i norske kroner og i andre signifikante valutaer, ved utgangen av fjerde kvartal 2025.
• LCR for bankene samlet sett var 148 prosent. De store bankene hadde en LCR på 139 prosent, mens de mellomstore og mindre bankene hadde en LCR på henholdsvis 231 og 282 prosent, se figur 3.1. Alle bankgruppene hadde en økning i LCR sammenlignet med utgangen av tredje kvartal. Sammenlignet med ett år tilbake økte både de mellomstore og mindre bankene sin LCR, mens LCR for de store bankene ble noe redusert.
• Bankene ligger godt over minstekravet. Medianavstanden til LCR-kravet var 144 prosentpoeng ved utgangen av fjerde kvartal 2025, se figur 3.2. Dette er en økning fra 134 prosentpoeng ved utgangen av tredje kvartal.
• Det er stor spredning i LCR-verdiene mellom de ulike bankene, og dermed også i marginen til minstekravet. LCR for mellomstore og mindre banker er generelt mer volatil enn for de større bankene, se figur 3.1. Dette skyldes at endringer i enkeltposter får større effekt hos små banker, og at de større bankene har en mer aktiv likviditetsstyring og dermed finner det hensiktsmessig å ligge nærmere kravet. Mellomstore og mindre banker har de siste årene hatt en LCR som er langt over minstekravet.
• Sammensetningen av norske bankers likviditetsreserve varierer også med størrelse. Hoveddelen av de store bankenes likviditetsreserve består av nivå 1-eiendeler ekskludert nivå 1-OMF, mens likviditetsreserven for de mellomstore og mindre bankene er jevnere fordelt mellom de ulike nivåene av likvide eiendeler, se figur 3.3.
• OMF utgjør en stor andel av norske bankers likviditetsreserve, særlig i gruppen mellomstore og mindre banker, se figur 3.4. Finanstilsynet anbefaler at OMF utstedt med sikkerhet i norske boliglån ikke utgjør mer enn 50 prosent av likviditetsreserven og at foretakene sørger for geografisk diversifisering i sin eksponering i OMF.

Figur 3.1 Total-LCR, vektet gjennomsnitt	Figur 3.2 Bankenes margin til LCR-kravet per 31.12.2025
Kilde: Finanstilsynet	Kilde: Finanstilsynet

 

Figur 3.3 Sammensetning av likviditetsreserven	Figur 3.4 LCR og OMF-andel i likviditetsreserven
Kilde: Finanstilsynet	Kilde: Finanstilsynet

4. Stabil finansiering NSFR

• Alle bankene oppfylte minstekravet til stabil finansiering, NSFR²⁾, ved utgangen av fjerde kvartal 2025.
• NSFR for bankene samlet var 121 prosent. De store bankene hadde en NSFR på 117 prosent, mens de mellomstore og mindre bankene hadde en NSFR på henholdsvis 129 og 137 prosent, se figur 4.1. NSFR har ligget relativt stabilt for alle bankgrupper over flere år.
• De fleste bankene har god margin til minstekravet. Medianavstanden til NSFR-kravet var 34 prosentpoeng ved utgangen av fjerde kvartal 2025, se figur 4.2, opp fra 33 prosentpoeng ved utgangen av forrige kvartal.
• Det er relativt stor spredning i NSFR mellom bankene, men spredningen er mindre enn for LCR. Dette kan skyldes at norske bankers balanser er ganske likt sammensatt, hovedsakelig bestående av innskudd og utlån. De største bankene, som har en større andel markedsfinansiering, skiller seg noe ut fra de øvrige bankene siden markedsfinansiering vektes annerledes enn innskudd i NSFR.

Figur 4.1 Total-NSFR, vektet gjennomsnitt	Figur 4.2 Bankenes margin til NSFR-kravet per 31.12.2025
Kilde: Finanstilsynet	Kilde: Finanstilsynet

5. Finansiering³⁾

• Bankenes finansiering består i hovedsak av innskudd fra kunder og finansiering i penge- og kapitalmarkedene, markedsfinansiering. Innskudd og markedsfinansiering utgjorde henholdsvis 41 og 43 prosent av bankenes totale finansiering ved utgangen av fjerde kvartal 2025, se figur 5.1.
• Totale kundeinnskudd utgjorde 3 229 milliarder kroner ved utgangen av fjerde kvartal 2025. Årsveksten i innskudd fra personmarkedet var i overkant av 11 prosent, mens veksten i innskudd fra bedriftsmarkedet var på 3 prosent siste år, se figur 5.2.
• Andelen innskudd som er dekket av innskuddsgarantiordningen har ligget stabilt over flere år. Andelen for de store bankene er på i underkant av 50 prosent, mens den for de mellomstore og mindre bankene er på om lag 75 prosent, se figur 5.3.
• OMF utgjør over halvparten av bankenes markedsfinansiering, se figur 5.4. Den høye andelen OMF av markedsfinansieringen, sammen med den høye andelen OMF i bankenes likviditetsreserve, utgjør en system- og konsentrasjonsrisiko.
• Hoveddelen av bankenes markedsfinansiering har gjenstående løpetid over 1 år, men det er også en relativt stor andel som forfaller i løpet av 2026. Dette er i hovedsak interbank, repoer og øvrig kort markedsfinansiering i de store bankene, men det er også en del OMF som forfaller innenfor det neste året, se figur 5.5.
• Finansiering fra utlandet utgjør over 50 prosent av norske bankers markedsfinansiering, se figur 5.6. Det er i hovedsak de store bankene som henter finansiering fra utlandet.

Figur 5.1 Finansierisingsstruktur	Figur 5.2 Innskuddsutvikling
Kilde: Finanstilsynet	Kilde: Finanstilsynet

 

Figur 5.3 Andel garanterte innskudd	Figur 5.4 Markedsfinansiering
Kilde: Finanstilsynet	Kilde: Finanstilsynet

 

Figur 5.5 Forfall markedsfinansiering	Figur 5.6 Fordeling norsk og utenlandsk finansiering
Kilde: Finanstilsynet	Kilde: Finanstilsynet

Noter

1) Minstekravet til LCR på totalnivå er 100 prosent. For foretak som har andre signifikante valutaer enn norske kroner Foretak som har all, eller nær all gjeld, i norske kroner (NOK), bør ha en total LCR som i all hovedsak består av likvide eiendeler i NOK. Finanstilsynet stiller Pilar 2-krav til LCR i valuta til foretak som har andre signifikante valutaer enn norske kroner. Som signifikant valuta regnes valutaer som enkeltvis utgjør mer enn fem prosent av foretakets totale gjeld. Pilar 2-kravet til LCR for andre valutaer enn norske kroner vil vanligvis være 100 prosent mens det for norske kroner vanligvis vil være 50 prosent, jf. Veiledning om Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov.

2) Minstekravet til NSFR er 100 prosent og gjelder kun på totalnivå.

3) Merk at OMF-foretakene inngår i omtalen av finansiering.

---