Vurdering av systemrisikobufferen

Formålet med systemrisikobufferkravet er å gjøre foretakene mer solide og robuste overfor utlånstap og andre forstyrrelser som kan oppstå som følge av strukturelle sårbarheter i økonomien og annen systemrisiko av varig karakter. Kravet til systemrisikobuffer er i dag på 4,5 prosent og gjelder for engasjementer i Norge. 

Finanstilsynets vurderer at de strukturelle sårbarhetene i det finansielle systemet er lite endret siden nivået på systemrisikobufferen ble fastsatt i desember 2024. Gjeldsbelastningen er fremdeles høy i både norske husholdninger og ikke-finansielle foretak, og de norske bankene har klare likhetstrekk i utlånsporteføljer og finansieringsstruktur. Norsk økonomi og det norske finansielle systemet er eksponert for tilbakeslag i internasjonal økonomi og uro i internasjonale finansmarkeder. Geopolitiske endringer vil kunne gi økt risiko i lang tid fremover. De globale klimaendringene og omstillingen til en lavutslippsøkonomi innebærer også risiko for norske bedrifter og norske banker. 

Av hensyn til finansiell stabilitet bør alle banker, inkludert utenlandske banker som opererer i et land, være underlagt de samme kapitalkravene for å sikre motstandskraften i det finansielle systemet. Samtidig er det ønskelig at banker som opererer i samme marked har like regulatoriske vilkår. Vesentlighetsgrensen er innført for at det ikke skal bli for byrdefullt å drive virksomhet for aktører med små eksponeringer i land utenom hjemlandet.

Finanstilsynet har vurdert ulike innretninger og nivåer på vesentlighetsgrensen og kommet til at dagens grense på fem milliarder kroner bør videreføres. Finanstilsynets vurderinger fremkommer av brev til Finansdepartementet 11. mai 2026.