Gå til hovedinnhold Gå til søkesiden

Kredittvurdering må foretas før forbruker får tilbud om lån til signering

Nyheter

Finanstilsynet har gjennom tilsyn blitt oppmerksom på en praksis der forbrukere får tilbud om kreditt som kan signeres før det er gjennomført en fullstendig kredittvurdering. Finanstilsynet mener at kredittvurderingen må være gjennomført før kunden gis et slikt tilbud. Banker og andre kredittytere forventes å vurdere sin utlånspraksis og ved behov endre rutiner og prosesser i tråd med dette.

Innledning

Finanstilsynet har gjennom tilsyn blitt oppmerksom på en kredittpraksis som innebærer at kunden mottar et tilbud om kreditt, og tilbud om signering av kredittavtalen, før det er gjennomført en fullstendig kredittvurdering. Eksempelvis mottar banken en låneforespørsel fra en finansagent, og foretar deretter umiddelbart kontroll av den informasjonen finansagenten har oversendt opp mot kredittopplysnings- og gjeldsinformasjonstjenester. Basert på denne informasjonen sender banken et tilbud til finansagenten som kunden kan signere og innhenter deretter ytterligere opplysninger som er nødvendig for en fullstendig kredittvurdering, blant annet opplysninger om inntekt og formue gjennom samtykkebasert lånesøknad (SBL). Etter kontroll av opplysningene sendes lånet til utbetaling, eventuelt blir lånetilbudet endret eller trukket tilbake.

Etter Finanstilsynets vurdering skal det gjennomføres en fullstendig kredittvurdering i samsvar med kravene i finansavtaleloven og utlånsforskriften, før det gis et slikt tilbud om lån. Finanstilsynet forventer at banker og andre kredittytere vurderer sin utlånspraksis og eventuelt endrer sine rutiner og prosesser slik at disse er i tråd med dette. 

Rettslig grunnlag

Det følger av finansavtaleloven § 5-2 første ledd, første setning, at kredittyteren skal foreta en grundig vurdering av kundens kredittevne før det inngås en kredittavtale. Videre følger det av andre ledd at kredittvurderingen skal foretas på grunnlag av tilstrekkelige og relevante opplysninger som er tilgjengelige om kundens inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser. Banken skal om nødvendig innhente opplysningene fra gjeldsinformasjonsforetak, kunden selv, relevant databasesøk eller annen relevant kilde.  Pliktene etter § 5-2 må sees i sammenheng med de alminnelige pliktene som følger av § 3-1. Bestemmelsen utfylles også av finansavtaleforskriften § 5-1 tredje ledd, som fastslår at banken på forsvarlig vis skal kontrollere opplysningene som ligger til grunn for kredittvurderingen, og at kredittavtale ikke skal inngås dersom banken ikke har tilstrekkelig dokumentasjon av opplysninger som ligger til grunn for kredittvurderingen.

Finanstilsynets vurdering

Det følger av lovens ordlyd at en grundig kredittvurdering må gjennomføres før kredittavtalen inngås. En kredittvurdering er grundig først når den bygger på tilstrekkelige og relevante opplysninger om kundens inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser, og når disse opplysningene er forsvarlig kontrollert.  Når kunden gis et tilbud om kreditt som kan signeres, vil kunden oppfatte dette som et bindende tilbud fra långiver. Etter Finanstilsynets vurdering må derfor kredittvurderingen være gjennomført før kunden gis et slikt tilbud. 

Formålet med kredittvurderingsplikten underbygger også en slik forståelse av lovens ordlyd. Dersom kun en begrenset del av opplysningene som er nødvendig for å gjennomføre en grundig kredittvurdering kontrolleres i forkant av lånetilbudet, og øvrige tilgjengelige kilder først kontrolleres etter at kunden har akseptert lånetilbudet, og kanskje også innrettet seg etter dette for eksempel ved å inngå en bindende kjøpsavtale, vil dette langt på vei undergrave formålet med kredittvurderingen. 

En slik praksis vil etter Finanstilsynets mening også svekke låntakers grunnlag for å sammenligne ulike tilbud og foreta et tilstrekkelig opplyst valg av tilbyder og vilkår. Dersom låntaker, som binder seg til avtalen, risikerer at kredittavtalen endres i etterkant av avtaleinngåelsen, har låntaker ikke et reelt og pålitelig sammenligningsgrunnlag for sitt valg. Låntaker risikerer dermed å velge en bank som i realiteten tilbyr dårligere vilkår enn konkurrerende banker. 

Praksisen svekker også långivers mulighet til å oppfylle sine plikter etter finansavtalelovens § 3-1. Långivers lojalitets- og veiledningsplikter etter denne bestemmelsen er avhengig av at det innhentes tilstrekkelige opplysninger før tilbudet gis.

Til toppen av siden expand_less
Til toppen av siden expand_less