Finansielt utsyn – desember 2025

Den økonomiske veksten har holdt seg oppe så langt i 2025, både i Norge og internasjonalt, til tross for geopolitiske endringer og økte tollsatser.

– Et forhøyet internasjonalt spenningsnivå og usikkerhet om virkninger av endret handelspolitikk bidrar til høy geopolitisk og realøkonomisk risiko. Det forhøyede internasjonale spenningsnivået har også økt oppmerksomheten om digital sårbarhet og faren for systemiske cyberhendelser, sier finanstilsynsdirektør Per Mathis Kongsrud.

Aksjeindekser har steget til nye rekordnoteringer, mye på grunn av kursutviklingen for selskaper innen teknologi og særlig kunstig intelligens. Høy verdsetting av aksjer og andre formuesobjekter, samt generelt lave risikopremier, gir risiko for brå og store priskorreksjoner. Den sterke veksten i stablecoins (stabilvalutaer) og andre kryptoeiendeler innebærer nye sårbarheter i det finansielle systemet.

Norske husholdningers gjeldsbelastning har avtatt de siste årene, men er fortsatt på et høyt nivå, både historisk og sammenlignet med andre land. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse 2025 viser at gjennomsnittlig belåningsgrad for nye boliglån har økt, og det er en tydelig forskyvning av lånene opp mot det nye kravet i utlånsforskriften til maksimal belåningsgrad på 90 prosent for nedbetalingslån.

– Erfaringer fra tidligere kriser viser at det kan være særlig krevende å håndtere hendelser som forsterkes av eller har sitt opphav i ubalanser i egen økonomi. Høy gjeldsbelastning og belåningsgrad øker risikoen for både låntaker og långiver, sier Kongsrud.

Selskaper innen eiendomsutvikling opplever økende utfordringer. Finanstilsynets analyser viser at en økende andel av gjelden ligger i eiendomsutviklingsselskaper med høy konkursrisiko, og mange har svak betjeningsevne. Dette kan indikere at risikoen for tap på utlån til disse selskapene har økt. Noen eiendomsutviklingsselskaper har allerede påført enkelte banker betydelige utlånstap.

– Våre analyser viser at risikoen innen eiendomsutvikling har økt. Utlån til denne næringen utgjør en betydelig andel av norske bankers bedriftsporteføljer og er, etter omsetning og drift av fast eiendom, den næringen bankene har størst eksponering mot, sier Kongsrud.

Norske banker er lønnsomme, solide og konkurransedyktige. I perioden siden renteoppgangen fra 2022 har særlig høyere netto renteinntekter bidratt til de gode resultatene. Bankenes innskuddsmargin er vesentlig økt og ligger betydelig høyere enn i perioden før renteoppgangen. Tap på utlån er fremdeles lave. Sammenlignet med banker i Norden og Europa har norske banker god lønnsomhet og soliditet og har hatt høyere egenkapitalavkastning enn banker i Sverige og Danmark de siste to årene.

Bankene tilfredsstiller de regulatoriske kapitalkravene med en margin. Endringer i kapitaldekningsregelverket (CRR3) i 2025 har redusert beregningsgrunnlaget for standardmetodebankene, som har økt den målte kapitaldekningen. For banker som benytter interne modeller for beregning av risikovekter (IRB-metoden), er den samlede effekten av endringer i CRR3 og det økte risikovektgulvet på boliglån noe skjerpede kapitalkrav. Effekten på ren kjernekapitaldekning varierer mellom ± ett prosentpoeng for IRB-bankene.

– Bankenes evne til å bære tap og yte nye lån til kredittverdige kunder også i nedgangstider er avhengig av at bankene har tilstrekkelig egenkapital. For å opprettholde den reelle soliditeten i norsk banksektor framover er det viktig at bankene har en forsvarlig margin til regulatoriske krav, sier Kongsrud.

Norske forsikringsforetak og pensjonskasser har tilfredsstillende soliditet og god lønnsomhet, selv om reduserte investeringsinntekter bidro til å svekke resultatet de tre første kvartalene i 2025 sammenlignet med samme periode året før. Skadeforsikringsforetakene styrket driftsresultatet.

I overgangen til innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger har medlemmene i økende grad selv måttet velge allokering og bære avkastningsrisikoen, samtidig som individuelle investeringsprodukter har hatt en betydelig vekst i perioden. Foretakene har ansvar for å legge til rette for at kundene kan ta informerte valg, i tillegg til å ivareta kundenes interesser i forvaltningen.